
Dette betyr nøkkelhullet på matvarene
Hele 95 prosent av nordmenn kjenner til Nøkkelhullet, men vet vi egentlig hva merket forteller oss om maten i butikken?
Du har garantert sett det lille grønne symbolet på dagligvarer i butikken. Nøkkelhullet er myndighetenes merkeordning for sunnere matvarer. Det dukker opp på alt fra brød til margarin og skal gjøre det enklere å finne produkter som er det sunnere valget innenfor sin egen matvaregruppe.
Det sier altså ikke at et produkt er sunt i seg selv, men at det kommer bedre ut når det sammenlignes med andre produkter i samme kategori. Et nøkkelhullsmerket brød sammenlignes med andre brød, og nøkkelhullsmerket margarin sammenlignes med andre typer matfett.
ved å velge produkter med nøkkelhullsmerket kunne inntaket av mettet fett bli nesten 27 % lavere
Hvor stor betydning merket kan ha, har forskere ved Universitetet i Oslo forsøkt å finne ut av. På oppdrag fra Helsedirektoratet beregnet de hva som ville skje dersom en person med et gjennomsnittlig norsk kosthold byttet til nøkkelhullsmerkede alternativer der slike fantes. Bare ved å velge produkter med Nøkkelhullsmerket kunne inntaket av mettet fett bli nesten 27 % lavere.
Nordisk merkeordning med felles krav
Nøkkelhullet er ikke noe matprodusentene selv har funnet på. Det er en offentlig merkeordning som helsemyndighetene i Norden står bak, og kriteriene bygger på de nordiske næringsstoffanbefalingene (Nordic Nutrition Recommendations) og de norske kostrådene.

Hvem står bak Nøkkelhullet?
I Norge deler Helsedirektoratet og Mattilsynet ansvaret. Helsedirektoratet har hovedansvaret for kommunikasjonen, mens Mattilsynet fører tilsyn med at reglene følges.
I Norden er ordningen et samarbeid mellom myndighetene i Norge, Sverige, Danmark og Island. Merket ble skapt av svenske Livsmedelsverket i 1989 og har vært felles nordisk siden 2009, da det også kom til Norge.
Så lenge kravene er oppfylt, er det helt frivillig og gratis for produsentene å bruke merket, og det er produsentene selv som har ansvar for at produktene er riktig merket.
Men hva skal til?
Nøkkelhullsmerkede produkter skal ha:
- Mindre salt, sukker og mettet fett enn produkter som ikke har Nøkkelhull
- Mer fiber og fullkorn enn produkter som ikke har Nøkkelhull
Godteri, brus, kaker og snacks kan for eksempel aldri få merket. Det samme gjelder produkter med søtstoffer.
Forskriften deler maten inn i over 30 matvaregrupper, fra brød og yoghurt til fisk, ferdigretter og matfett. Hver gruppe har sine egne grenseverdier og krav til næringsinnholdet, tilpasset det som er relevant for akkurat den typen mat.
Ordningen er laget for å kunne endres når kunnskapen eller markedet endrer seg. Kriteriene ble sist revidert i 2021.

Hva Nøkkelhullet sier om matfett
At rapsolje kan ha Nøkkelhullet mens smør ikke kan det, handler om én ting: andelen mettet fett. For oljer og flytende fett er kravet strengere enn for fast og smørbart matfett.
Planteoljer som rapsolje inneholder mye umettet fett og lite mettet fett. Derfor anbefaler Helsedirektoratet å bruke planteoljer fremfor smør i matlagingen.

På den andre siden finnes det fettkilder som ikke oppfyller kravene. Mattilsynet trekker blant annet frem palmeolje, kokosfett og harde steke- og bakemargariner som eksempler på produkter som faller utenfor. Smør og smørblandinger med mye mettet fett oppfyller heller ikke kriteriene.
Nøkkelhullet er i bunn og grunn et verktøy for å gjøre kostrådene litt lettere å følge i hverdagen
Nøkkelhullet er i bunn og grunn et verktøy for å gjøre kostrådene litt lettere å følge i hverdagen. For den som er nysgjerrig på hvorfor akkurat fettypen har så mye å si, går vi nærmere inn på det i denne artikkelen om matfett.
Flere sunnere produkter i hylla
Ordningen skal også få bransjen til å utvikle produkter med mindre mettet fett, salt og sukker. Ifølge NielsenIQ var det 2 074 nøkkelhullprodukter i norske butikker i 2024, mot rundt 400 i 2009. Målt i verdi økte andelen nøkkelhullprodukter fra 18,8 prosent i 2019 til 23,4 prosent i 2024. Dermed er målet i Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold, 21 prosent innen utgangen av 2025, nådd.
Alle nøkkelhullsprodukter har et krav om at fettet som brukes, kan inneholde maksimalt 2 gram industrielt framstilt transfett per 100 gram fett.
Ordningen har også noen utfordringer. Det kan være vanskelig å forstå forskjellen på at produkter er sunnere og at de er sunne. Ifølge befolkningsmålinger har tilliten til merkeordningen også gått noe ned de siste årene. Kriteriene er nå under revisjon i de nordiske landene.
Kilder
- Utviklingen i norsk kosthold 2025, kapittel 6.3 Nøkkelhullet Helsedirektoratet
- Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold – statusrapport 2016–2019, innsatsområde 5Helsedirektoratet
- Matoljer og flytende og myk margarin bør brukes fremfor hard margarin og smør Helsedirektoratet
- Veileder til nøkkelhullforskriften, revidert 2021 Mattilsynet
- Regelverk og tilsyn med NøkkelhulletMattilsynet
- UiO effektberegning av NøkkelhulletHelsedirektoratet


