Helsetrender eller forskning: Hva kan vi stole på?

Forskningsstudier kan være motstridende

Kosthold og helse engasjerer. Heldigvis. Det vi spiser, har stor betydning for helsen vår, og mange legger både tid og krefter i å spise sunt. Derfor er det helt naturlig at mange mener mye og sterkt rundt hva som er bra og mindre bra å spise.

Problemet er bare at mange av de mest høylytte trendene baserer seg på tynt vitenskapelig grunnlag.

Du trenger neppe å scrolle langt i sosiale medier før du kommer over noen som er skråsikre på kosthold. Én stemme kan si at smør er tilbake som helsekost. En annen sier kanskje at kjøttdietter er løsningen. En tredje viser redusert risiko for hjerte- og karsykdommer ved å bytte mettet med umettet fett.

Alle høres overbevisende ut, og refererer gjerne til en eller flere forskningsstudier. Men hvordan kan studiene peke i så forskjellige retninger?

Det er ikke rart vi blir forvirret. Uansett hva du mener om kosthold, finnes det en studie som tilsynelatende gir deg rett. Men hvordan vet vi egentlig hva vi kan stole på?

Nøkkelen ligger i kvaliteten på forskningen og hva flere studier viser når vi ser dem i sammenheng. Det er summen av forskningen, ikke én enkelt studie, som gir oss det mest pålitelige bildet.

Derfor er kosthold vanskelig å forske på

Se for deg at forskere skal finne ut om et nytt legemiddel virker. Da kan de gi legemiddelet til én gruppe, narremedisin (placebo) til en annen, og enkelt sammenligne resultatene. Ganske rett frem, i hvert fall i teorien.

Når det derimot er maten på tallerkenen som skal undersøkes, blir det straks mer komplisert. Ingen kan låse folk inne i tjue år og kontrollere nøyaktig hva de spiser, hvor mye de beveger seg, hvor godt de sover eller hvor stresset de er. Alt dette påvirker helsen vår og alt dette blander seg inn i resultatene når forskere prøver å finne ut hva maten gjør med oss.

Mye av kostholdsforskningen handler derfor om å følge mennesker over tid og se etter sammenhenger mellom det de spiser og hvordan helsen utvikler seg. Med så mange variabler i spill, er det nesten alltid mulig å finne én enkelt studie som peker i akkurat den retningen du leter etter. Forskning på kosthold og helse virker ofte sprikende, fordi den ofte er det.

Summen er viktigere enn enkeltfunnet

Forskerne har heldigvis funnet en god måte å løse dette på: I stedet for å stole blindt på én enkelt studie, ser de hva mange studier viser når de vurderes samlet. Når hundrevis av studier med ulike metoder og forskere peker i samme retning, er det mindre sannsynlig at resultatene skyldes tilfeldigheter.

Det er dette prinsippet som ligger bak de nordiske kostrådene. De bygger ikke på én rapport eller én forskers mening, men på kunnskapsoppsummeringer av tusenvis av studier, gjennomgått av rundt 400 forskere på tvers av de nordiske landene.

Forskningen er fagfellevurdert. Det betyr at andre eksperter på feltet har gått gjennom studiene for å avdekke eventuelle feil og svakheter før de tas med i kunnskapsgrunnlaget.

Etter hvert som ny kunnskap kommer til, oppdateres kostrådene. Forskere jobber kontinuerlig med å utfordre det tidligere studier har vist. Slik kommer vi stadig litt nærmere sannheten, studie for studie.

Når noen på sosiale medier hevder å ha «avslørt» noe kostrådene tar feil om, er det ett spørsmål som er verdt å ha med seg: Bygger påstanden på den samme bredden av forskning som kostrådene, eller på én enkelt studie, en fengende overskrift eller en personlig overbevisning?

Enkeltstudier kan peke i mange retninger. Kostrådene bygger på summen av dem alle.