Hva er egentlig kolesterol?
De fleste har hørt at kolesterolet helst ikke bør være for høyt. Men hva er det egentlig, og hvilken rolle spiller det i kroppen? Svaret er mer nyansert enn mange tror.
Kroppen lager det selv, og med god grunn
Det er lett å tenke på kolesterol som noe man helst vil unngå. Men det er ikke hele bildet, forklarer Marte Gjeitung Byfuglien, bærekraft- og ernæringssjef i Mills.
– Kolesterol er et fettstoff som er helt nødvendig for flere av kroppens funksjoner, sier hun.
Du kan altså føle deg helt frisk, selv om kolesterolnivået er for høyt.
Kolesterol er en viktig byggestein i alle kroppens celler. Det brukes også til å lage hormoner, vitamin D og gallesyrer, som hjelper kroppen med å fordøye fett. Mesteparten av kolesterolet produserer kroppen selv, i leveren og tarmen. Men vi får også noe gjennom maten, blant annet fra eggeplommer, innmat og rogn.
Det er først når nivået av bestemte typer kolesterol i blodet blir for høyt, at det kan få konsekvenser for helsen.
Høyt kolesterol kjennes ikke
Men her kommer noe som kanskje overrasker: Høyt kolesterol gir ingen merkbare symptomer. Du kan altså føle deg helt frisk, selv om kolesterolnivået er for høyt.
Derfor oppdages det gjerne gjennom en blodprøve hos fastlegen, ofte som del av en bredere helsevurdering. Om kolesterolet bør måles, avhenger blant annet av alder, familiehistorie og andre risikofaktorer.
To typer med ulike oppgaver
Kolesterol kan ikke reise rundt i blodet på egen hånd. Siden det ikke er vannløselig, trenger det hjelp med transporten. Heldigvis finnes det to små «transportpakker» som tar seg av frakten: LDL og HDL.
LDL, ofte kalt «det dårlige kolesterolet», frakter kolesterol ut til cellene. Men blir det for mye LDL i blodet, kan kolesterol hope seg opp i blodåreveggene og over tid øke risikoen for hjerte- og karsykdom. LDL-nivået påvirkes blant annet av arv, alder og kosthold.
HDL, ofte kalt «det gode kolesterolet», bidrar til å frakte kolesterol tilbake til leveren. Høyere HDL-nivåer er ofte forbundet med lavere risiko for hjerte- og karsykdom.
– Når vi snakker om kolesterol, er det derfor ikke bare totalkolesterolet som er interessant. LDL og HDL forteller oss mer om hvordan kolesterolet transporteres i kroppen, forklarer Byfuglien.
Fettet spiller en rolle
Det er ikke kolesterol i maten som har størst betydning for kolesterolnivået i blodet. Det er fetttypene. Mettet fett øker LDL-kolesterolet, mens umettet fett bidrar til å senke det. Når mettet fett erstattes med umettet fett, går LDL-nivået ned. Det er dette som ligger til grunn for de norske kostrådene om fett.
Matvarer med mye mettet fett:
- Smør
- Fete meieriprodukter som helmelk, rømme og fløte
- Ost med høyt fettinnhold
- Fete kjøttprodukter som bacon, pølser og salami
- Fett kjøtt, for eksempel ribbe
- Kokosfett og palmeolje
Matverer med mye umettet fett:
- Nøtter
- Avokado
- Fet fisk
- Majones
- Myke og flytende margariner
- Planteoljer
Fra cellebygging til hormonproduksjon
Kolesterol er altså ikke bare «bra» eller «dårlig». Kroppen er helt avhengig av det, og det spiller en rolle i alt fra cellebygging til hormonproduksjon. Det som har betydning for hjerte- og karhelsen, er først og fremst balansen mellom de ulike typene kolesterol i blodet, og samspillet med andre risikofaktorer.
Fordi høyt kolesterol ikke gir symptomer i seg selv, er blodprøven den eneste måten å vite hvor man ligger.
